Brukerundersøkelser rettet mot innvandrerbefolkningen analyseres og presenteres i hovedsak på samme måte som andre undersøkelser. Den vanligste formen for analyse av kvalitative data er cross-case analyse, som foregår ved at man sorterer og systematiserer datamaterialet, og finner fellestrekk, poeng, konsistente og eventuelt inkonsistente funn PÅ TVERS AV materialet. Den andre varianten er case-analyse, som foregår ved en grundig presentasjon av hvert enkelt case. For en innføring i disse teknikkene viser vi til generell metodelitteratur.

Foruftig at flere er involvolvert i den kvalitative analysen

Kvalitativ analyse er et nitidig arbeid. Det er fornuftig at flere er involvert i analysene, siden kvalitative data gjerne gir stort rom for fortolkning. Det er en målsetting innenfor (dominerende retninger i) kvalitativ metode at forskeren starter med et så åpent sinn som mulig, og ikke styres av teorier og oppfatninger han eller hun hadde før datainnsamlingen startet. Det er en krevende øvelse, siden det er vanskelig (eller umulig) å fortolke inntrykk uten å ta i bruk de begreper, erfaringer og forståelsesrammer vi i utgangspunktet har.

Det er imidlertid viktig å være så bevisst som mulig på hvilke forståelsesrammer dette er, og forsøke å åpne opp for alternativer. Når de gruppene som skal studeres har begreper, erfaringer og forståelsesrammer som er svært ulike forskernes kan dette være av særlig stor betydning. Så langt som mulig må man forsøke å forstå informantene på deres egne premisser. Man må altså være kulturrelativist i analysen – men ikke nødvendigvis i den endelige fortolkningen og konklusjonene (det er lov å konkludere med at visse kulturelle praksiser kan være lite hensiktsmessige eller til og med ulovlige i en norsk kontekst).

Valg av analyseform

Det er en utfordring i kvalitative analyser at datamaterialet gjerne er omfattende og ustrukturert. Det kan være mye overflødig som ikke er relevant for problemstillingene som skal belyses. Formen på datamaterialet avhenger av type datainnsamling (intervju, fokusgruppe, observasjon). Materialet kan bestå av (en kombinasjon av) notater, nedskrevne samtaler, båndopptak og utskrifter av disse.

Formålet med analyse av materialet er for det første å systematisere, ordne og komprimere datamaterialet, og for det andre å utvikle tolkninger av funnene. En særlig utfordring med analyse av kvalitative data er at analyse og tolkningsarbeid gjerne skjer samtidig: ved å rydde opp i dataene foretas også en tolkning.

Valget mellom en case eller en cross-case analyse avhenger både av hva man vil ha ut av dataene og hvordan dataene er. Case analyser formidler omfattende kunnskap om hver enkelt informant, og har gjerne til hensikt å sette leseren inn i den enkeltes liv. Slike analyser bruker ofte mye sitater fra informantene. Uformelle samtaleintervjuer egner seg ofte godt til case analyse. Cross-case analyse er temasentrerte analyser på tvers av datamaterialet. Det er temaene som er fokus i analysen, og man analyserer gjerne alle intervjuene samtidig. En viktig del av analysejobben er å lete etter felles temaer, erfaringer og strategier som svarene kan sorteres under. Ofte gir intervjuguiden (hvis man har det) hjelp til å sortere. Det finnes ulike praktiske løsninger på sorteringsarbeidet, f.eks. fargemarkering av ulike tema i intervju-utskriftene, eller matriser med linjer for hver informant og egne kolonner for hvert tema. Det finnes også dataprogrammer for kvalitativ analyse.

Krav til anonymitet – hva innebærer det?

Det er et grunnleggende krav til presentasjonen av resultatene at svarene til den enkelte respondent ikke skal kunne knyttes til respondenten – altså at det skal være umulig å vite hvem som har svart hva. Dette kan være en stor utfordring i kvalitativ forskning, og særlig i case-baserte studier. Også tema-baserte analyser bør likevel nøye gjennomgås for å sikre at funnene som presenteres ikke kan føres tilbake til den enkelte (eller noen få) informanter.

I kvalitative data kommer det ofte gode formuleringer som kan være svært illustrerende for et problemområde, og dermed fristende å sitere. Det kan være en god måte å presentere funn på, men vær varsom med hvordan den som siteres beskrives. Dersom sitatet legges i munnen på ”somalisk kvinne, 44”, vil alle som kjenner til hvem som har blitt intervjuet kunne gjette seg til hvem som har svart akkurat det. Vær oppmerksom på at intervjuobjekter kan oppleve det som ubehagelig å bli sitert, og at de vil kunne kjenne igjen egne utsagn, men ikke nødvendigvis fortolkningen av dem.

Byråkrater som blir kritisert skal heller ikke kunne identifiseres.

Presentasjon av funn om grupper

Kvalitative data gir ikke grunnlag for å mene noe om omfanget av ulike typer problemer eller andelene som er henholdsvis fornøyde eller misfornøyde. De gir heller ikke grunnlag for å konkludere at enkelte befolkningsgrupper har særlige kjennetegn eller oppfatninger. En kvalitativ studie kan for eksempel gi grunnlag for å identifisere noen kategorier av problemer som oppleves, og noen typer av strategier som anvendes for å møte dem. Selv om noen problemer og strategier opptrer i en fokusgruppe med pakistanere og ikke i en fokusgruppe med svensker, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke forekommer blant svensker som ikke deltok i fokusgruppen.

Det er spesielt viktig å tenke igjennom hvordan funnene presenteres når undersøkelsen omfatter grupper som fra før av har fått mye negativ omtale. Med det mener vi ikke at funn skal underslås, men at det bør tenkes grundig igjennom hvilke konklusjoner dataene faktisk gir grunnlag for å trekke, slik at undersøkelsen ikke på feilaktig grunnlag bidrar til å underbygge negative stereotypier. Uansett hvilken gruppe som analyseres er det sentrale at det ikke må trekkes konklusjoner på feilaktig/tynt grunnlag. Presentasjon av funn man har dekning for, men som allikevel kan virke stigmatiserende, er en annen diskusjon. Her må man vurdere hvor viktige funnene er opp mot eventuelle negative konsekvenser for dem det forskes på.