Fokusgrupper kan også brukes som del av forberedelsene til både kvalitative og kvantitative undersøkelser: De kan brukes for å presisere informasjonsbehovene hos bestillerne av en datainnsamling, eller som et alternativ eller supplement til kognitive intervjuer i testingen av et spørreskjema.

Funn fra fokusgrupper kan sjelden generaliseres

Fokusgrupper kan også brukes som alternativ til individuelle intervju. En fokusgruppe kan bestå av fra tre til ti deltakere. Gode fokusgruppesamtaler nyter godt av en gruppedynamikk som gjør at man kan hente fram mer informasjon og få fram andre refleksjoner enn i individuelle intervju.

Fokusgrupper er en velegnet metode når man søker å gå i dybden på ett eller noen få forhåndsdefinerte tema man trenger ny kunnskap om. Fokusgrupper som metode gir innsikt i et fenomen, men måler ikke utberedelse. Derfor kan funn fra fokusgrupper sjelden generaliseres.

Samtalene ledes av en møteleder

Fokusgruppesamtalene ledes av en trenet møteleder; en moderator. Denne betegnelsen signaliserer en mild form for ledelse, både knyttet til hvilke tema som tas opp og til balansen i hvem som snakker. Samtalen reguleres av en intervjuguide som angir dagsorden og hvilke spørsmål som skal tas opp.

Intervjuguiden har i hovedsak samme komponenter som i individuelle intervju. Det kan imidlertid være aktuelt å legge inn en ekstra praktisk oppgave, og/eller en sekvens der moderator gjennomgår svarene innenfor et tema og sorterer dem på tavla. En teknikk som kan anvendes er å bruke et såkalt tankekart: Respondentene får i oppgave å lage et sirkeldiagram der de skriver ”Jeg” i midtsirkelen, og ulike forhold som er viktige for dem i sirkler rundt. Denne teknikken kan også brukes i individuelle intervjuer.

Et fokusgruppeintervju kan dessuten vare noe lenger (inntil to timer, med pause). Innenfor denne rammen er møtelederens viktigste jobb å vekke interesse for temaet, legge til rette for at alle kommer til orde, lytte og prøve å sammenfatte synspunktene som kommer fram. Gruppedynamikken - at folk responderer på hverandres innspill - er det som gir fokusgrupper sin egenart. I tillegg til moderator er det vanlig å ha med en sekretær som tar notater under møtet og som hjelper til med å sammenfatte resultatene. Dessuten er det ganske vanlig med en eller annen form for opptaksutstyr. Opptakene er til hjelp både i dokumentasjons- og analysefasen.

Hvor mange gruppesamtaler bør gjennomføres?

Hvor mange fokusgruppesamtaler som bør gjennomføres vil variere med tema og målgrupper, samt med vurderinger av hva som er en hensiktsmessig sammensetting av fokusgruppene.

Disse avveiningene har igjen å gjøre med hva som er problemstillingen: hva er det vi ønsker å finne ut av? Hvilke dimensjoner finnes i tematikken og hypotesene? Går det et skille mellom kvinner og menn, unge og gamle, innvandrede og norskfødte, i tema og problemstilling? Når vi har dette klart for oss er det på tide å bestemme hvor mange fokusgrupper vi trenger, men dette har selvsagt også med økonomi å gjøre. Dersom finansieringen er tilstrekkelig bør man gjennomføre minst tre grupper i hver av ”variabelkombinasjonene” som er aktuelle.

Et vanlig prinsipp er at hver enkelt gruppe skal ha deltakere som er så like som mulig, men hvilke egenskaper som skaper likhet og ulikhet varierer altså med problemstillingen. Noen ganger er det hensiktsmessig å ha separate grupper etter etnisitet og kjønn. Andre ganger er det mer hensiktsmessig å dele etter familietype, utdanningsnivå eller erfaring med visse typer tjenester.

Siden fokusgrupper ikke gir representative data er de selvsagt sårbare for tilfeldigheter i gruppesammensetningen. Det gjennomføres derfor vanligvis minst tre fokusgruppesamtaler på et tema før man sammenfatter resultatene. Samtidig er det slik at én eneste fokusgruppe også kan gi store mengder ny og svært viktig informasjon til prosjektet.

En fordel om deltakerne ikke kjenner hverandre

Det er en fordel om gruppedeltakerne ikke kjenner hverandre på forhånd. Det er gjerne lettere å være åpen og oppriktig i forhold til personer som man ikke allerede har et forhold til eller skal omgås etter at fokusgruppa er gjennomført. Ved gjennomføring av fokusgrupper i én og samme organisasjon, vil nødvendigvis mange av deltakerne kjenne hverandre på forhånd.

Dersom deltakerne i tillegg kommer fra en eller annen form for interesseorganisasjon, er det fare for at de bruker gruppediskusjonen til å ”heve fanene” og tale organisasjonens synspunkter, i stedet for sine egne. Dette kan fungere dårlig (og dette gjelder både i kognitive intervju og fokusgruppeintervju). Er temaet som skal diskuteres særlig sensitivt, bør det vurderes individuelle dybdeintervjuer i stedet for fokusgrupper.

Behovet for å få fram synspunkter fra forskjellige målgrupper ivaretas ved å sette sammen flere fokusgrupper. Deltakerne er (relativt) like innad i hver gruppe, mens gruppene har ulik sammensetning. Antall fokusgrupper bestemmes da av hvor mange forskjellige grupper man tror er nødvendig for å dekke ulike dimensjoner ved temaet.

Det er viktig å være tydelig overfor fokusgruppedeltakerne på at deltakelse ikke gir noen garanti om innflytelse på endringsprosesser. Det bør formidles til deltakerne at selv om synspunktene deres i seg selv er verdifulle, må det som sies i en gruppe veies mot det som sies i en annen og mot senere kartlegginger av hvilke andre synspunkter som kommer fram – og andre begrensninger for endring.

Å utarbeide intervjuguiden til en serie fokusgrupper følger i og for seg den samme oppskriften som beskrevet over i avsnittet om strukturerte individuelle intervjuer, men det er visse særtrekk ved fokusgruppene som har betydning for utformingen.

Sensitive tema bør unngås

  • Unngå å ta opp sensitive tema i fokusgrupper; dette bør heller behandles i individuelle intervjuer eller eventuelt i standardiserte spørreundersøkelser. Faktisk kan standardiserte undersøkelser ofte være lettere, men krever varsom utvikling av spørsmål og rekkefølge. Studier av spesiallitteratur anbefales. Hva som oppfattes som sensitivt varierer i ulike kulturer. I norsk sammenheng sier vi gjerne at unødig påtrengende spørsmål, potensielt avslørende spørsmål og sosialt uakseptable meninger og atferd er sensitive tema.
  • Legg liten vekt på spørsmål om hva folk vil gjøre i en gitt situasjon; informasjon om hypotetisk atferd har liten verdi. Folk gjør likevel ikke som de sier at de kommer til å gjøre. Her kommer også gruppepresset i en fokusgruppe fram; opinionsdannerne i gruppa vil fort legge føringer på hva de andre vil svare. Derimot er det greit å spørre om hva folk synes er en god eller dårlig måte å løse et problem på.
  • Gjør det klart tidlig i intervjuet at moderator er en ”mild diktator”. Han/hun vil være lydhøre for impulser og nye, uventa tema som dukker opp, men vil ha frihet til å avbryte deltakernes diskusjoner når som helst for å kunne gå videre i intervjuguiden. Det er også viktig å poengtere at moderator har som mål å løfte alle deltakerne fram i lyset, ikke bare de mest pratsomme/tøffe. På denne måten kan en våken moderator unngå at det sosiale presset i gruppa påvirker diskusjonen i for stor grad.