De er også egnet til temaer som er sensitive og dermed vanskelige å få folk til å snakke om i en fokusgruppe. Det kan også være praktiske hensyn som gjør at man velger individuelle intervju framfor fokusgruppeintervju, slik som at det kan være vanskelig å få intervjuobjektene samlet på ett sted og til en bestemt tid.

Intervjuobjektet og muligheten til å trekke inn nye problemstillinger

Det anbefales gjerne at individuelle intervjuer gjennomføres på nøytral grunn – altså ikke på tjenestestedet, siden dette vil kunne påvirke hvor fritt intervjuobjektet uttaler seg. Dette gjelder både kvalitative intervjuer og kvantitative intervjuer.

Den store forskjellen mellom kvantitative intervjuer og kvalitative intervjuer er (i tillegg til antallet intervjuer og utvelgingen av respondenter) selve spørsmålsutformingen: I kvantitative intervjuer er spørsmålene ferdigformulert og identiske i alle intervjuene, mens i kvalitative intervjuer følges en løsere intervjuguide. Dermed gis intervjuobjektet anledning til å trekke inn nye problemstillinger, og intervjueren kan følge opp svar og problemstillinger som måtte dukke opp underveis.

Viktig å nullstille seg 

Første skritt i forberedelsene av individuelle intervjuer er – som ved alle andre metoder – å utarbeide en best mulig oversikt over hvilken kunnskap man ønsker å innhente gjennom intervjuene. Det er viktig å legge mye arbeid i å konkretisere hvilke problemstillinger datainnsamlingen skal gi data for.

Ofte er det slik at bestillerne av undersøkelser bokstavelig talt bestiller data som de tror de ”vet” vil gå i en bestemt retning. Når vi planlegger en undersøkelse er det viktig å forsøke å nullstille seg og være åpen for at det kan være sammenhenger der ute som ikke vi har sett, som vi ennå ikke har vært på sporet av.

Planleggingsfasen skal bidra til å konkretisere antatte årsaksforhold til de fenomener vi ønsker å undersøke, og antatte sammenhenger bakenfor problemstillingene, og bevisstgjøre. Deretter skal vi utarbeide et undersøkelsesopplegg som gjør oss i stand til også å finne andre modeller og sammenhenger. Først når dette er på plass er det tid for å utarbeide en detaljert intervjuguide med oversikt over hvilke tema og problemstillinger som skal kartlegges i intervjuet.

Utforming av intervjuguide

Intervjuguiden er en plan for hvilke spørsmål som skal stilles i intervjuet og i hvilken rekkefølge ting skal skje. Intervjuguiden er det viktigste redskapet for å styre samtalen og disponere tiden best mulig.

Et personlig intervju bør ikke vare mer enn én time, telefonintervjuer ikke mer enn 20 minutter. I løpet av denne tiden gjelder det å fange inn den viktigste informasjonen. Hvor stram intervjuguiden bør være, avhenger av kunnskapen om det temaet som skal diskuteres. Vet man lite eller ingenting på forhånd, er det en fordel å legge opp til en samtale som er løs og fleksibel i formen. Er formålet å innhente synspunkter eller evaluere et bestemt produkt, kan samtalen kjøres i strammere regi.

Nøkkelspørsmålene

Samtalen bygges gjerne opp rundt 3-5 nøkkelspørsmål som danner selve grunnstammen eller fokus i samtalen. Det er diskusjonen rundt disse spørsmålene som produserer datamaterialet analysen baseres på. Nøkkelspørsmålene bygger på presiseringen av hva slags informasjon man er ute etter. Dette avklares ved oppstartmøtet.

Ved oppstartmøtet og under planleggingsarbeidet tas det utgangspunkt i hva man ønsker besvart, det vil si – hva slags svar man forventer at samtalene vil produsere. Samtidig er det viktig å poengtere og trene på å kunne forfølge interessante tema som dukker opp; dette er det dynamiske innslaget.

Den videre utviklingsprosessen spesifiserer og operasjonaliserer informasjonsbehovet i nøkkelspørsmålene. Disse bør være mest mulig åpne. Hvert av spørsmålene kan bestå av ett hovedspørsmål med flere definerte underspørsmål eller alternativt en sjekkliste. Spørsmålene kan dreie seg om deltakernes erfaringer med og holdninger til bestemte tema. Man kan undersøke deltakernes preferanser. Man kan be om vurderinger eller råd og be deltakere gjøre rangeringer.

Nedenfor følger noen eksempler på nøkkelspørsmål. Merk at det sjelden legges opp til hvorfor-spørsmål, som gjerne er normative, og som i denne sammenhengen kan virke blokkerende på samtalen.

  • Hva er deres erfaringer med…?
  • Hva forstår dere med…?
  • Hva synes dere om…?
  • Hva er det første som slår dere når dere hører/ser/leser…?
  • Hva ville dere vektlegge dersom...?
  • Hva er det som fanger interessen deres?
  • Hva var det som fikk dere til å reagere positivt/negativt…?
  • Hvordan vurderer dere…?
  • Hvordan ville dere ha gått fram…?
  • Når/i hvilke tilfeller synes dere…?
  • Hvilket av disse forslagene synes dere er best/dårligst…?

Lag et grovutkast til en intervjuguide

Selve arbeidet med å utforme intervjuguiden er en prosess med vekselvis skrivebordsarbeid og tilbakemelding fra andre. Etter oppstartsmøtet med prosjektgruppa anbefaler vi at de involverte lager et grovutkast til en intervjuguide. Her vil hovedtemaene sirkles inn, men mange av spørsmålene i guiden vil ikke være ferdig utviklet.

Etter en runde med feedback, bør det arbeides videre med presisering av spørsmål og konkretisering av praktiske oppgaver. Passende innledningsspørsmål og overgangsspørsmål er gjerne noe som faller mer på plass etter hvert som intervjuguiden bearbeides. Vår erfaring tilsier at det er viktig med tilbakemelding på intervjuguiden, og man går gjerne flere runder før man har en ferdig utviklet guide. Den beste forsikringen om at en guide vil fungere er å teste den ut på andre.

I verktøy 2 viser vi et eksempel på en mal for intervjuguide til strukturerte individuelle intervju.

Definering av målgruppe og rekruttering av deltakere

Vi inviterer personer som anses å være relevante meningsytrere om det temaet som skal diskuteres. Noen ganger er egenskapene så generelle at vi kan trekke deltakere fra et register, for eksempel kvinner med lav utdanning. Andre ganger er egenskapene veldig spesifikke.

Deltakerne kan rekrutteres på flere måter. De kan rekrutteres direkte ved at vi henvender oss til vedkommende. Deltakerne kan også rekrutteres indirekte ved at personen blir utpekt av andre som en person med særlig stor kunnskap om temaet, eller at den utpekte har spesielle forutsetninger for å mene noe om ett bestemt tema.

Respondentene bør ikke få for mye detaljinformasjon

Første kontakt med deltakeren kan være via brev, telefon, e-post, eller ved personlig kontakt. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å rekruttere deltakere via et oppslag (f.eks. for å få tak i studenter på universiteter og høgskoler). I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å rekruttere indirekte ved å kontakte en institusjon (f.eks. et dagsenter for eldre for å få tak i pensjonister) eller en kultur/interesseorganisasjon for å finne fram til aktuelle deltakere.

I den første kontakten med respondenten skal det opplyses om formål og varighet, samt eventuell kompensasjon/betaling. Respondentene bør ikke få for mye detaljinformasjon om temaet; dette er for å unngå å påvirke dem i noen som helst retning.

For å forsikre seg om at deltakerne husker avtalen og stiller til samtalen, kan det være smart å sende en bekreftelse på avtalen enten per e-post, sms eller post, og dessuten ta kontakt dagen før intervjuet. Dersom vedkommende gjentatte ganger unnlater å møte til avtalt tid og sted må man vurdere om dette egentlig handler om en ”høflig nekt”.