I planleggingsfasen bør det altså avklares:

  • Hvorfor skal det gjennomføres en brukerundersøkelse?
  • Hvem er målgruppen for undersøkelsen?
  • Er det relevant å tilrettelegge undersøkelsen for (grupper av) innvandrere?
  • Hvilke problemstillinger skal undersøkes? Hvilken type kunnskap er man mest interessert i, og hvilke konsekvenser får dette for valg av metodisk tilnærming? Vil det være mest formålstjenlig å gjennomføre en kvantitativ spørreundersøkelse, eller har man mer bruk for ny informasjon av kvalitativ art, for eksempel om årsaker til at enkelte brukergrupper ikke ser ut til å nyttiggjøre seg visse tjenestetilbud? (Årsaker kan også kartlegges kvantitativt, men dette forutsetter gjerne et kvalitativt forarbeid).
  • Hvilke spørsmål skal stilles? Det kan ta lang tid å komme fram til endelige spørsmålsformuleringer, men tidlig i planleggingen trenger man så presise formuleringer som mulig, siden det påvirker andre valg i planleggingen.
  • Er noen av spørsmålene man ønsker svar på, tidligere stilt/ikke stilt i andre undersøkelser? Dersom man ønsker å benytte etablerte spørsmålsbatterier er det viktig å sjekke hva dette har gitt av resultater andre steder eller tidligere, og om det finnes dokumentasjon av hvordan spørsmålene fungerte. Dersom man ønsker å undersøke tema som ikke er kjent fra tidligere undersøkelser, bør man alltid legge inn tid og ressurser til en grundig operasjonalisering, og deretter testing, av de nye elementene. 
  • Hvem skal spørres? Hvilken kunnskap foreligger om hvilke landgrupper det kan være aktuelt å tilrettelegge undersøkelsen for, og hvilke norskferdigheter de har? Foreligger det ferdige oversettelser som eventuelt kan videreutvikles?
  • Tilrettelegging av undersøkelsen for visse landgrupper innebærer å velge strategi: hvor ambisiøs skal man være? Skal man gå for en full tilpasning av innhold, format eller visuell presentasjon i datainnsamlingen slik at den kan fungere optimalt for disse populasjonsgruppene?  Eller skal man gå for en ”ren” oversetting av det norske malskjemaet til visse språk? Avgjørelsen må stå i forhold til undersøkelsens formål, kvalitetskrav, samt tid og ressurser som er tilgjengelig.
  • Hvilke kjennetegn ved brukerne trenger vi informasjon om for å gjøre gode analyser?
  • Hvilket budsjett har man tilgjengelig? Dette bør også omfatte forventet tidsbruk. Er det mulig å innhente den ønskede informasjonen innenfor det tilgjengelige budsjettet?
  • Hvilken metode skal velges, og hvordan skal den praktiske gjennomføringen skje? Hva koster ulike tilnærminger, og hvor gode data er det rimelig å forvente at man kan oppnå ved hjelp av ulike tilnærminger?
  • Skal etat eller kommune gjennomføre undersøkelsen selv, eller bør eller må den settes ut til andre? Hvilken kompetanse kreves for å gjennomføre undersøkelsen – og hvor finnes slik kompetanse? Hvordan går vi fram for å sette ut et oppdrag på anbud – og hva bør kontrakten om oppdraget inneholde?
  • Hvordan skal resultatene analyseres og presenteres – og hvem skal gjøre det?
  • Hvilket endringspotensial er det i organisasjonen som skal vurderes? (Hvis det ikke er mulig å endre praksis er det lite vits i å gjennomføre en brukerundersøkelse)
  • Hvilke lover og regler gjelder for innsamling, oppbevaring og formidling av persondata generelt, og av den typen persondata som man ønsker å samle inn, spesielt? Hvilke tillatelser må innhentes? 
Sjekkliste for planleggingsfase:

 Er det nedsatt en arbeidsgruppe for undersøkelsen?

 Er formålet med og temaet for undersøkelsen klarlagt? 

 Er det forhold som tilsier at undersøkelsen skal spesielt tilrettelegges for en eller flere innvandrergrupper (språklige og kulturelle minoriteter)?

 Er det klarlagt hvilket budsjett som er tilgjengelig?

 Skal det velges en kvantitativ eller en kvalitativ datainnsamlingsmetode? 

Skal etaten/kommunen gjennomføre undersøkelsen selv, eller skal den settes ut til eksterne?

 For den virksomheten som er ansvarlig for datainnsamling og analyse: Er nødvendig tillatelse fra Datatilsynet innhentet?

 Ved bruk at ekstern leverandør: Sikrer kontrakten at datamaterialet vil holde så god kvalitet som mulig?

 Er etiske problemstillinger for hele prosjektet godt gjennomtenkt?