Mange av de forholdene som er omtalt vil være felles for alle brukerundersøkelser, men det er særlig lagt vekt på utfordringer som oppstår når (noen av) brukerne er minoritetsspråklige og/eller har kulturell bakgrunn fra andre land enn Norge.

Valget av begrepet ”innvandrer” framfor andre alternativer som etniske/kulturelle/språklige minoriteter er gjort fordi veilederen retter seg mot undersøkelser av innvandrede minoriteter. Behovet for særskilt tilrettelegging er knyttet nettopp til innvandringsbakgrunnen: Når noen brukere av offentlige tjenester har annen språkbakgrunn, kultur og referanser enn brukere med norsk majoritetsbakgrunn kan det være behov for spesiell tilrettelegging både av utvalg, datainnhentingsverktøy og i analysene.

Veilederen er kanskje omfattende, men for hver leser vil det kun være noen av delene som er relevante. Vi håper at alle vil kunne ha nytte av kapittelet om planleggingsfasen. Derfra går to hovedspor: ett til kvantitative og ett til kvalitative metoder.

Innen kvantitative metoder vil ”rekruttering og opplæring av intervjuere” kun være relevant for de som faktisk skal gjennomføre en intervjuundersøkelse. Dersom arbeidet med en kvantitativ undersøkelse omfatter utvikling av spørreskjema eller nye spørsmål, vil leseren også finne nyttig stoff i kapitlene om kvalitative metoder for utvikling og testing.