Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Om-Nasjonalt-tolkeregister > Ofte-stilte-sporsmal

Ofte stilte spørsmål

Her finner du en oversikt over de oftest stilte spørsmål

SPØRSMÅL:

 

Generelle spørsmål

• Hva er forskjellen mellom tolk og translatør eller oversetter?
• Hvorfor er det behov for tolk i offentlig sektor?
• I hvilke sammenhenger bør offentlige tjenesteytere bruke tolk?
• Hvor finner jeg en tolk?
• Hvorfor skal jeg bruke en tolk fra Nasjonalt tolkeregister?
• Jeg vil oversette et dokument fra et annet språk til norsk. Må jeg bruke en statsautorisert tolk?
• Hva er best, kvalifikasjonskategori 1 eller 5?
• Tolken jeg fant på tolkeportalen var dårlig, kan jeg klage?
• Hvorfor kan man ikke bruke barn, ektefelle, slektninger, venner, naboer eller kollegaer som tolk?

 
 
Betaling for tolkeoppdrag

• Hvor mye skal jeg betale for et tolkeoppdrag?
• Hvem dekker utgifter til tolking?
 
 
SVAR:

Generelle spørsmål
 
• Hva er forskjellen mellom tolk og translatør eller oversetter?
Svar: En tolk er en som oversetter muntlig fra et språk til et annet en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. En oversetter eller en translatør er en som oversetter skriftlig fra et språk til et annet. Oversettelse er forskjellig fra tolking fordi oversetteren ikke behøver å jobbe simultant. En statsautorisert translatør er en offentlig godkjent oversetter.
 
En oversetter og en tolk arbeider begge med språk, og har to- eller flerspråklig kompetanse. Allikevel er det en ganske stor forskjell på hvordan en tolk og en oversetter arbeider. Oversetteren arbeider med skriftspråket. Innholdet i en tekst blir studert, analysert og gjengitt i skriftlig form på det andre språket. Det skriftlige budskapet retter seg til lesere som vanligvis er ukjente for oversetteren. Samtidig kan ulike lesere i ettertid gå tilbake og kontrollere kvaliteten på oversetterens arbeid. Det er det sjelden mulighet til i tolkens tilfelle, med mindre det gjøres videoopptak. Tolken arbeider med talespråket. En tolk trenger derfor en del egenskaper som en oversetter ikke er nødt til å ha, for eksempel god hørsel, god uttale på to språk, solid konsentrasjons- og reaksjonsevne, god hukommelse, høy stresstoleranse mm. I motsetning til oversetteren har ikke tolken mulighet til å gå fram og tilbake i teksten. Under tolking av en samtale er imidlertid de det tolkes for, tilgjengelig for presiseringer dersom det skulle være nødvendig. Selv om mange opererer som både tolk og oversetter, og det kan være en god oppgavekombinasjon, er det ingen garanti for at oversetteren behersker tolkeoppgaven og vise versa. Tilbake 
 
• Hvorfor er det behov for tolking i offentlig sektor?
Svar:
Tolking gjør fagpersoner og offentlige tjenestemenn i stand til å informere, veilede og høre partene på tross av språkbarrierer.

Fagpersoners og tjenestemenns plikt til å informere, veilede og høre sine tjenestemottakere er nedfelt i norske lover som forvaltningsloven, menneskerettighetsloven, domstolloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven mv. samt i internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet, f. eks. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Nordisk språkkonvensjon.
Tolking av god kvalitet er derfor med på å trygge rettssikkerheten og gi mulighet til lik behandling. Tilbake
 
• I hvilke sammenhenger bør  offentlige tjenesteytere bruke tolk?
Svar:
Det er nødvendig at det offentlige bruker kvalifisert tolk når språkbarrierer gjør kommunikasjonen vanskelig. Det er fagpersonen eller den offentlige tjenestemannen som er ansvarlig for at kommunikasjonen er tilfredsstillende, og at saken blir tilstrekkelig opplyst. Fagpersonen skal oppfylle informasjonsplikten og gi alle mulighet til lik behandling.
 
At dårlig kommunikasjon kan true rettssikkerheten virker opplagt i et asylintervju eller en rettssak. Rettssikkerheten kan også trues i forbindelse med opphold på sykehus, i saksbehandlingen ved et sosialkontor eller trygdekontor. Jfr. forvaltningsloven § 11 om alminnelig veiledningsplikt, herunder rettssikkerhet og lik behandling, samt § 17 om at saken skal være godt opplyst før det fattes enkeltvedtak. Tilbake
 
• Hvor finner jeg en tolk?
Svar:
Det finnes både offentlige og private tolkeformidlere på markedet. I tillegg har enkelte institusjoner utviklet en egen internløsning for bestilling av tjenester direkte fra tolken. En oversikt over personer som har gjennomført kvalifiseringstiltak på tolkefeltet i Norge finner du i Nasjonalt tolkeregister på Tolkeportalen.no.  Tilbake
 
• Hvorfor skal jeg bruke en tolk fra Nasjonalt tolkeregister?
Svar: For tolkebrukere er det meget vanskelig eller umulig å kontrollere kvaliteten på tolkingen. Tolkebrukerne bør derfor i den grad det er mulig, sikre seg at tolkene de bruker, har de nødvendige kvalifikasjoner. Nasjonalt tolkeregister skal bidra til å gi tolkebrukere bedre oversikt og kontroll over kvaliteten av de tolketjenestene som tilbys på markedet. Registeret er et innsynsregister som gir oversikt over tolkenes kvalifikasjoner. Tilbake
  
• Jeg vil oversette et dokument fra et annet språk til norsk. Må jeg bruke en statsautorisert tolk?
Evt. Jeg vil oversette et dokument fra et annet språk til norsk. Kan jeg da bruke en tolk fra Nasjonalt tolkeregister?
Svar: Tolking og oversettelse er to forskjellige ting. Selv om noen av personene oppført i registeret også tar oversetteroppdrag, er det ingen garanti for at den som arbeider som tolk også kan oversette. For å finne en oversetter anbefales det derfor at man søker på sidene til Statsautoriserte translatørers forening, eller på gule sider under Oversettere. Tilbake
 
• Hva er best, kvalifikasjonskategori 1 eller 5?
Svar:
Tolker i kvalifikasjonskategori 1 har både statsautorisasjon og tolkeutdanning. Dersom det finnes tolker i kategori 1 i det språket du har behov for, bør disse alltid prioriteres.
 
Nivå 5 regnes som en rekrutteringskategori. Personer oppført i denne kategorien har kun gjennomført en tospråklig sjekk (ToSPoT) og et tre dagers innføringskurs i tolking (TAO), og bør kun benyttes dersom det ikke finnes tilgjengelige tolker med statsautorisasjon og/eller utdanning i samme språk.  Alle språk har imidlertid ikke hatt tilbud om kvalifisering i de høyeste kategoriene (1 til 3). Målet er at alle som er oppført i kategori 4-5 skal få mulighet til å kvalifisere seg videre til en høyere kategori. Tilbake
 
  
• Tolken jeg fant på tolkeportalen var dårlig, kan jeg klage?
Svar:
Nasjonalt tolkeregister kan ikke garantere for kvaliteten av tolkeoppdrag utført av personer i registeret. Dersom du opplever at en tolk fra Nasjonalt tolkeregister ikke utfører oppgaven sin i henhold til retningslinjer for god tolkeskikk, kan du melde fra om dette til registeret. Send en e-post eller et brev til Nasjonalt tolkeregister. Anonyme henvendelser behandles ikke.
 
Uakseptabel atferd fra tolkens side kan for eksempel gjelde mangelfull eller feilaktig tolking, brudd på taushetsplikten, innblanding i kommunikasjonen på vegne av partene i samtalen, eller andre forhold som gjelder tolkens opptreden under tolkingen.  Tilbake
 
• Hvorfor kan man ikke bruke barn, ektefelle, slektninger, venner, naboer eller kollegaer som tolk?
Svar: Tolkens evne til å holde seg upartisk i samtalen er av betydning for tolkingens kvalitet. Dersom tolken er nært knyttet til en av partene vil dette bli vanskelig – og tolken vil være inhabil i saken. Tolkens funksjon hviler på tillit fra begge parter i samtalen.
 
Det vil åpenbart være svært uheldig å sette barn til å tolke for mor, far eller andre. Å tolke er et stort ansvar, som krever modenhet, bred kunnskap og spesifikke ferdigheter. Barn skal aldri brukes som tolk, både på grunn av manglende tolkeferdigheter, og fordi det forstyrrer forholdet mellom foreldre og barn. Barn vil dessuten i en tolkesituasjon kunne bli utsatt for psykiske påkjenninger når det må tolke på områder som tilhører voksenlivet og som barnet kanskje ikke er modent nok til å få høre om. Å bruke barn som tolk, kan være brudd på Barnekonvensjonen (jf. Art. 36). Tilbake
 

Betaling for tolkeoppdrag
  
• Hvor mye skal jeg betale for et tolkeoppdrag?
Svar: For rettsoppnevnte tolker blir godtgjørelse fastsatt av ”Salærforskriften” (Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.)
Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justisdepartementet (se Rundskriv). Gjeldende salærsats per 1.1.2014 er kr. 965. Tolker godtgjøres med 4/5 av denne timesatsen, dvs. kr. 772 per time. Oslo Politidistrikt, Utlendingsnemda og Utlendingsdirektoratet fastsetter også tolkehonorar etter salærsatsen. Utlendingsdirektoratet differensierer i tillegg lønnen etter tolkenes kvalifikasjoner.
 
For å kunne konkurrere om tolker med autorisasjon og utdanning, kan det være hensiktsmessig å basere seg på tilsvarende praksis. Ved kjøp av tolketjenester via en formidler, bør det gå fram av pristilbudet hvor stor andel som tilfaller tolken og hvor stor andel som tilfaller formidlerleddet.
 
Satsen benyttes for tolketid samt for reisetid i forbindelse med oppdrag hos rett, politi og påtalemyndighet samt hos fylkesnemnda for barnevernssaker. Satsen gjelder også for tolking i frirettshjelpssaker deriblant tolking hos advokater. Det kan i ulike tilfeller variere om reisetid er inkludert eller ikke. Tilbake
 
• Hvem dekker utgifter til tolking?
Tolking ansees som en integrert del av tjenesteytingen og bør derfor dekkes av det offentlige. 
 
Sektormyndighetene og kommunene har et selvstendig ansvar for å utvikle en god forvaltningspraksis innenfor sine ansvarsområder, herunder rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Er du usikker på hvem som dekker utgiftene til tolking på din arbeidsplass bør du derfor henvende deg til overordnede fagmyndighet (direktorat/departement) eller kommunen du er ansatt i. Tilbake

Sist oppdatert 09.05.2014
Publisert 04.11.2009

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet