Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Nyheter > Tolking-i-helsesektor-88-prosent-uten-formelle-kvalifikasjoner

Tolking i helsesektoren: 88 prosent uten formelle kvalifikasjoner

Ni av ti tolker som brukes ved helsebehandling i hovedstaden er uten formelle kvalifikasjoner. Det er situasjonen ved Oslo Universitetssykehus, Ahus og Sunnaas, viser en ny rapport skrevet på oppdrag fra Helse Sør-Øst og Oslo kommune.

Fokus på å måle kvaliteten på tolkingen i helsevesenet har lenge vært en utfordring. I regi av samhandlingsprosjektet "Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet" ("Likeverdsprosjektet") er det nå gjort en komparativ undersøkelse av tolkingen som tilbys hos de respektive partene i prosjektet, samt UDI.

– Gode tolketjenester er viktig for å ivareta pasientsikkerheten til fremmedspråklige. Målet er å ha god tolking i helsesektoren, utført av høyt kvalifiserte og kompetente tolker, påpeker direktør medisin og helsefag, Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst RHF.

Setter pasientenes sikkerhet i fare
Rapporten viser at under én prosent av oppdragene ble utført av statsautoriserte tolker. Til sammenlikning hadde 38 prosent av tolkene brukt av UDI statsautorisasjon, og bare tre posent var uten formelle kvalifikasjoner. Tallene fra Lovisenberg og Oslo kommune, som begge har egne systemer for tolkeformidling, er betydelig bedre enn tallene fra OUS, Ahus og Sunnaas.

– Dårlige tolketjenester setter pasientenes sikkerhet i fare. Vi har lenge hatt mistanke om at tolketjenestene i helsesektoren ikke fungerte tilfredsstillende, men denne rapporten viser at det er verre enn vi fryktet, sier direktør for Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Bernadette Kumar.

Avhengig av gode tolker
IMDi er pådriver for å få på plass flere og bedre kvalifiserte tolker i det offentlige.
– Ved språkbarrierer er det offentlige avhengig av å bruke kvalifiserte tolker for å levere tjenester av god kvalitet, sier seniorrådgiver Leonardo Doria de Souza i IMDis tolkeseksjon.

Han understreker at interne retningslinjer for bruk og bestilling av tolk, hvor bruk av Nasjonalt tolkeregister inngår, vil være med på å bidra til at tolker med formelle kvalifikasjoner blir brukt. Interne retningslinjer bør også inneholde rutiner for evaluering av tjenesten som ble levert.

Den lave bruken av kvalifiserte tolker til tross, mener Doria de Souza det finnes lyspunkt:

– Selv om resultatene av undersøkelsen er urovekkende, så er kartleggingsarbeidet i seg selv et tegn på at Helse Sør-Øst tar kvalitet på alvor. De gjør nå et viktig arbeid med å følge opp avtalen for kjøp av tolketjenester. Vi håper at flere offentlige tolkebrukere skal følge deres eksempel, sier han.

Mange årsaker
Rapporten gir ikke entydig svar på hva hovedårsaken til problemet er. Kumar mener det kan være en kombinasjon av økonomi, manglende bruker- og bestillerkompetanse og dårlig organisering av tjenestene.

– Det er bra at dette endelig er undersøkt grundig, slik at ledelsen ved sykehusene har fått et godt utgangspunkt for å igangsette forbedringstiltak, sier Kumar.

Sist oppdatert 29.06.2012
Publisert 29.06.2012

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet