Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Nyheter > Skjermtolking-Nar-tolken-er-et-annet-sted

Skjermtolking: Når tolken er et annet sted

Skjermtolking kan være et godt alternativ til fremmøtetolking og er et kvalitativt bedre verktøy enn telefon, konkluderer prosjektet Skjermtolking: Når tolken er et annet sted.

Tolkesentralen ved Oslo Universitetsykehus (OUS) har i perioden 2014-2016 arbeidet med å prøve ut skjermtolking og samle kunnskap om ulike aspekter ved denne kommunikasjonsformen. Dette arbeidet har vært delvis finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og resultater er å finne i flere rapporter om skjermtolking: en kunnskapsoppsummering, en teknologisk rapport, en kommunikativ rapport og en sluttrapport.

Kunnskapsoppsummeringen tar for seg erfaringer med implementering og drift av teknologiske løsninger for skjermtolking i offentlig sektor, både i Norge og internasjonalt. I Norge har Statens vegvesen, UDI, Domstoladministrasjonen, NAV og Nasjonalt senter for samhandling erfaring skjermtolking. Positive konsekvenser som nevnes er reduserte reisekostnader, forbedret arbeidsforhold for tolken, bl.a. at partene er mer strukturerte enn ved frammøtetolking, og at de gjør færre forsøk på å bygge allianser med tolken. På den annen side er dynamikken i samtalene annerledes enn ved fremmøtetolking. Synkroniseringsproblemer, tekniske feil og vaklende turtaking går igjen som utfordringer i flere rapporter.

Den teknologiske rapporten Skjermtolking – et spørsmål om organisering eller teknologi beskriver de tekniske løsningene for skjermtolking som er i bruk i dag, og funnene fra de teknologiske utprøvingene. Rapporten konstaterer at flere offentlige instanser har det nødvendige utstyret, men at utstyret er veldig forskjellig, og varierer fra dedikerte systemer som møteromsløsninger og desktop-videokonferansesystemer til ulike programvareløsninger på datamaskiner. Prosjektet har også testet ulike teknologier og kommet frem til en rekke nødvendige tekniske suksesskriteria for at skjermtolkingen skal fungere optimalt.

Den teknologiske rapporten tar også for seg organiseringen av skjermtjenester. En effektiv ressursutnyttelse av tolkenes kapasitet krever ikke bare tilgang til videoteknologi, men også god logistikk og tilrettelegging av tjenesten. Rapporten anbefaler at både tolker og tolkebrukere får opplæring i bruk av skjermtolkingutstyret, og at «superbrukere» skal være lett tilgjengelige.

Jessica P. Belisle Hansens masteroppgave om turtaking i fremmøte- og skjermtolking utgjør den kommunikative rapporten. Tidligere studier viser at det ofte oppstår problemer med tolkens turtaking ved skjermtolking. Hansens oppgave viste imidlertid at turtaking var mer påvirket av omgivelsene enn av bruk av skjerm. Oppgaven konkluderer med at det finnes forskjeller mellom skjermtolking og fremmøtetolking, men at disse ikke først og fremst skyldes turtaking. Hansen vil fortsette å studere skjermtolking som stipendiat ved Senter for flerspråklighet, Universitet i Oslo.

Sluttrapporten oppsummerer prosjektet og foreslår en rekke tiltak for å sikre god kommunikasjon via teknologi:

  • å etablere et tverrsektorielt samarbeid for å utveksle erfaringer
  • å utrede mulige modeller for kompetansesenter for fjerntolking
  • å utarbeide felles strategi for god kommunikasjon i tolkede møter
  • å utarbeide to veiledere: en for bruk av skjermtolking og en for implementering av teknologi
  • å utvikle opplæringsopplegg for tolker og ansatte
  • å sette i gang forskningsprosjekter som tar for seg fjerntolking. 

Sist oppdatert 07.04.2017
Publisert 07.04.2017

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet