Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Nyheter > Nasjonalt-tolkeregister-fyller-10-ar

Nasjonalt tolkeregister fyller 10 år

Nasjonalt tolkeregister har hatt stor og voksende betydning fra det ble lansert for ti år siden. Når ny tolkelov er på plass, vil det få enda større vekt. - Jeg vil oppfordre alle offentlige myndigheter til å benytte tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, sier statsråd Solveig Horne.

- Registeret er et sentralt verktøy for kvalitetssikring av tolker og for å gi offentlige tjenesteytere en oversikt over kvalifiserte tolker, sier statsråden.

Hun viser til at regjeringen er i gang med arbeidet med en egen tolkelov som skal tydeliggjøre offentlige myndigheters plikt til å bruke kvalifisert tolk.

– I tillegg jobber vi med å styrke tilgjengeligheten på kvalifiserte tolker og å få systematisert offentlig sektors tolkebruk. Lykke til videre med utviklingen av dette viktige registeret, sier Solveig Horne.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er eier av tolkeregisteret, og vil samtidig rette en stor takk til alle kvalifiserte tolker som bidrar til at det offentlige leverer likeverdige tjenester til alle som ikke behersker norsk.

Tolk fra nivå 5 til 1

 

– Jo flinkere tolker, jo bedre tjeneste får tolkebrukere. Det vil øke tilliten og gi riktig resultat for både mennesker og myndigheter som bruker tolk; for eksempel hos lege, i møte med skole eller i rettsmøter, sier tolk Eremias Negassie.

Negassie tolker tigrinja, et semittisk språk som snakkes i Eritrea og Etiopia. Fra 2008 til i dag har han utviklet tolkenivået, fra laveste til den mest avanserte kategori i det ti år gamle tolkeregisteret.

– Fra kategori 5 til 1 har mitt språknivå hevet seg kraftig, i takt med min tolkefaglige kompetanse. Da jeg startet trodde jeg tolking dreide seg om å velge ‘’det viktigste’’ i ytringene. Heldigvis forsto jeg raskt at tolken ikke skal ta stilling til det som blir sagt, og at man ikke kommer utenom å tolke alt som blir sagt, sier han.

Modningsprosses

Negassie mener egen utvikling som tolk har vært en modningsprosess. Det har utvidet repertoaret hans og gitt flere verktøy til å håndtere de fleste situasjoner på en profesjonell måte.

– Den som ønsker å arbeide som tolk må ha et sterkt språkgrunnlag i bunnen. Og vilje til å lære mer hele tiden. Videre bør man være forberedt på å eksponere seg for hele følelsesregisteret, uten mulighet til å respondere på noen av disse følelsene.

Profesjonalisering av tolkeyrket er viktig

Tolking er en tjeneste som er vanskelig å kontrollere. En tolkelov vil bidra til å få slutt på bruk av personer som ikke egner seg som tolk, for eksempel slektninger. Samtidig vil en lov ha sterk signaleffekt om hvor viktig det er å bruke en kvalifisert og profesjonell tolk, og ikke bare en hvilken som helst tospråklig person.

Negassie mener at myndighetene bør investere mer i å kvalitetssikre tolking. Ved å evaluere tolkeoppdrag kan man luke bort uegnede tolker.

– Man kan for eksempel pålegge store oppdragsgivere som sykehus, domstolene og så videre å lage mekanismer som sikrer kvaliteten på tolketjenestene. Det vil styrke profesjonaliteten på sikt, mener han.

Eremias Nagassie synes det er krevende å være tolk når kulturbetingede handlinger betyr mye i en situasjon. Da kan misforståelser forbli uoppklarte, uten at tolken får bidratt med sin flerkulturelle kompetanse på grunn av tolkerollens nøytralitet.

Nasjonalt tolkeregister i ti år

Nasjonalt tolkeregister skal øke tilgjengeligheten av kvalifiserte tolker i offentlig sektor, samt stimulere tolkene til å forbedre sine kvalifikasjoner og bidra til en profesjonalisering av tolkeyrket. IMDi har drifts- og fagansvaret for registeret.

  • 2005: Registeret ble lansert 22. september 2005 av daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg, som et landsdekkende innsynsregister over tolker som har gjennomført ulike kvalifiseringstiltak.
  • 2007: Tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble opprettet for å etablere en standard for utdanning av tolker for offentlig sektor.
  • 2014: NOU 2014: 8 om tolking i offentlig sektor satte fokus på manglende bruk av kvalifisert tolk i offentlig sektor, og foreslo tiltak for profesjonalisering og kvalitetssikring.
  • 2015: Det satses på økt kvalifisering av tolker ved at flere tilbys ToSPoT (Tospråklig sjekk for potensielle tolker) og TAO (kurs i Tolkens ansvarsområde). 360 kandidater er tilbudt ToSPoT, en tredobling fra tidligere år. Kandidater over hele landet er testet i 14 forskjellige språk. Samtidig samarbeider IMDi med HiOA om en ny organisering av ToSPoT som blant annet innebærer utprøving av muntlig testing i 2016. HiOA jobber også med innføringen av et nytt bachelorprogram i tolking. Programmet starter i 2017, og de første bachelorstudentene er forventet uteksaminert i 2018.

Det er per dags dato 1365 tolker i registeret i 65 språk.

Sist oppdatert 22.09.2015
Publisert 22.09.2015

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet