Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Nyheter > Bruk-av-tolk-i-barnevernet

Bruk av tolk i barnevernet

IMDis undersøkelse avdekker stort behov for opplæring i kommunikasjon via tolk og bedre rutiner for å kvalitetssikre tolkingen.

For å ivareta rettsikkerheten i barnevernssaker er det vesentlig at det benyttes tolk i tilfeller hvor det er en språkbarriere. IMDi-rapport 5-2008 ”Bruk av tolk i barnevernet” kartlegger bruken av tolk i kommunalt barnevern og barnevernsinstitusjonene. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Region øst.
 
1007 barnevernsansatte har svart i den kvantitative delen av undersøkelsen. Den kvalitative delen bestod av 2 fokusgrupper med 16 respondenter som har gjennomgått utvalgte temaer grundig.
 
Hovedfunnene i rapporten er:
  • En femtedel av de spurte svarer de har unnlatt å bestille tolk i tilfeller de har hatt behov for det. Hver fjerde barnevernsansatt opplever at det benyttes tolk for sjelden i forhold til behovet på sitt arbeidssted. Underforbruket er tydeligst i institusjonene. De fleste ansatte i barnevernet, uansett arbeidssted, ser at manglende bruk av tolk kan ha klare negative konsekvenser, blant annet ved at familiene ikke får den informasjonen de har krav på, og at kvaliteten på samarbeidet med familiene blir forringet.
  • Over halvparten har rutiner for tolkebruk på arbeidsplassen. Særlig er det vanlig med rutiner innenfor det kommunale barnevernet. Rutinene gjelder bestilling av tolk, betaling for tolkebruk og hvor det bestilles tolk fra. Imidlertid er det lite rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner. Samtidig har nesten halvparten av de spurte opplevd at en samtale har blitt vanskelig å gjennomføre som en følge av tolkens manglende ferdigheter.
  • De færreste hadde fått noen opplæring i tolkebruk, verken som del av utdanningen sin eller på arbeidsplassen. De barnevernsansatte ønsker både mer informasjon om viktigheten av å bruke tolk og mer praktisk opplæring i kommunikasjon via tolk i det daglige arbeidet.
Hva gjøres?
Behov for klarere rutiner, bedre kvalitetssikring av tolkingen og for opplæring i kommunikasjon via tolk er ikke unikt for barnevernet. Flere sektorer ser behov for tydeligere retningslinjer når det gjelder bruk av tolk.

For at det offentlige raskest mulig skal kunne møte felles utfordringer når det gjelder kvalitetssikring av tolking, er det i 2008 nedsatt en arbeidsgruppe som skal gi konkrete forslag til felles retningslinjer for bruk av tolk og kompetansetiltak for tolkebrukere.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er med i arbeidsgruppen sammen med representanter for Helsedirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, samt Direktoratet for forvaltning og IT, og IMDi som leder gruppens arbeid.

Nasjonalt tolkeregister – et viktig verktøy
Bruk av Nasjonalt tolkeregister bør alltid inngå i rutinene når det offentlige har behov for tolk. Tolking er en vare hvor det er vanskelig for kunden å sjekke kvaliteten. Derfor er det viktig at man benytter tolker med dokumenterte kvalifikasjoner. Nasjonalt tolkeregister gir innsyn i tolkenes tolkefaglige kvalifikasjoner og er tilgjengelig på www.tolkeportalen.no.

Registeret har per i dag 885 tolker i 63 forskjellige språk. 56 % av de oppførte har enten tolkeutdanning eller statsautorisasjon eller begge deler. Etter opprettelsen av permanent tolkeutdanning i 2007 vil tilførselen av tolker med utdanning øke. Bare i 2008 vil ca. 180 studenter i 30 språk være uteksaminert ved grunnutdanningen. Det er viktig at det offentlige tar disse tolkene i bruk.
 
Last ned rapporten her:
IMDi-rapport 5-2008 Bruk av tolk i barnevernet (pdf) eller bestill den via bestilling@imdi.no
 

Sist oppdatert 31.01.2011
Publisert 24.09.2008

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet