Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Nyheter > Behovet-for-tolk-i-asylkjeden1

Behovet for tolk i asylkjeden

Det er et underforbruk av tolk i asylkjeden som er spesielt stort i mottakene, viser rapporten Behovet for tolk i asylkjeden.

De høye asylankomstene høsten 2015 synliggjorde behovet for bedre kunnskap om behov for tolk i asylkjeden. Kunnskapen er nødvendig for å vurdere om det er tilstrekkelig med tolker i ulike språk til å dekke etterspørselen, eventuelt om det er behov for å iverksette ekstraordinære kvalifiseringstiltak for tolker. Oxford Research AS har i 2016 gjort en undersøkelse av behovet for og bruken av tolk i asylkjeden, på oppdrag fra IMDi.

Les hele rapporten her.

Oxford Research estimerer det gjennomsnittlige behovet en asylsøker har for tolk til å være mellom 41 og 70 timer. En asylsøker som får avslag og velger å klage, vil trolig ha behov for ytterligere 15 til 20 timer mer i klagegjennomgangen. Rapporten estimerte også den faktiske tolkebruken per asylsøker til å være på 44 til 47 timer. Sett opp mot det estimerte behovet, indikerer dette et underforbruk av tolk i asylkjeden.

Underforbruket av tolk er størst mens asylsøkere oppholder seg i ordinære mottak, både i selve mottaket og i møte med helsetjenester. Bruk av tolk er svært varierende fra mottak til mottak, og over halvparten av mottakene bruker språkassistenter, andre beboere og ansatte til å gi informasjon til asylsøkere.

Rapporten viser også at det er et underforbruk av tolk ved underretting av vedtak. Advokatene som skal underrette om negativt vedtak får en stykkprisgodtgjørelse uavhengig av hvor mange timers arbeid som er utført. De fastsatte økonomiske rammene gjør det vanskelig for advokatene å sikre en god oppfølging av asylsøkere. Rapporten antar også at det er et underforbruk av tolk ved politidistriktenes underretting av positive vedtak. Dette er basert på resultater fra en tidligere NTNUs undersøkelse om veien fra positivt vedtak til bosetting.

Rapporten finner at UDI og Oslo universitetssykehus skiller seg klart ut som gode tolkebrukere. Disse aktørene har anerkjent tolking som et viktig anliggende, og utarbeidet grundige og omfattende prosedyrer for kvalitetssikring av tolker. Dette gir utslag i kvaliteten på tolketjenestene.

En hovedutfordring i undersøkelsen har vært at de fleste offentlige virksomhetene med behov for tolk ikke fører statistikk over antall oppdrag og tolketimer. Det finnes veldig lite dokumenterbar data om tolkebehovet og tolkebruken, og derfor er estimatene i rapporten ikke nøyaktige, men heller anslag basert på et helhetlig inntrykk.

Sist oppdatert 10.03.2017
Publisert 10.03.2017

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet