Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Nyheter > Arkiv > Fastleger-og-tolketjenester

Fastleger og tolketjenester

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) laget en undersøkelse om bruk av tolketjenester.

Åtte av ti fastleger svarer at det er vanlig å benytte familiemedlemmer, inkludert barn, eller en person fra pasientens eget miljø isteden for tolk. Det viser en undersøkelse Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utført blant 1596 fastleger (42 % av alle fastleger).

Tre av fire fastleger foretrekker å kommunisere med pasienten via kvalifisert tolk, fremfor via en pårørende. Fastlegene mener at bruk av pårørende eller bekjente isteden for tolk svekker pasientens mulighet til medvirkning etter pasientrettighetsloven, og at pasienten utelater informasjon av hensyn til pårørende. Samtidig er det utstrakt bruk av familiemedlemmer og kjente isteden for tolk.
 
- Denne undersøkelsen viser at mange fastleger mangler gode rutiner for bestilling av kvalifiserte tolker. Ifølge pasientrettighetsloven skal informasjonen være tilpasset mottakerens språkbakgrunn, uansett hvor lenge pasienten har bodd i Norge, sier direktør Osmund Kaldheim i IMDi, som også vil takke alle fastleger som har deltatt i undersøkelsen.
Undersøkelsen er initiert av IMDi i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), og utført av MMI Synovate. Målet var å få en aktuell situasjonsbeskrivelse, og å øke bevissthet rundt bruk av tolk i primærhelsetjenesten.
 
Usikre på sitt ansvar
Det er det offentlige som har ansvar for, og tilgang til å bestille tolk. Men bare én av fire fastleger er kjent med at de selv har ansvaret for å bestille tolk. Én av ti fastleger mener det er kommunen som har det formelle ansvaret for bestillingen, og én av ti oppgir at det er pasienten selv. Videre sier 38 % av fastlegene at det er legesekretæren som har det formelle ansvaret. Én av fire fastleger oppgir at pasienten i praksis skaffer tolk selv.
 
Språkbarrierer - på helsa løs?
De fleste fastleger mener at språkbarrierer øker sjansen for at symptomer ikke oppdages, noe som igjen øker risikoen for feildiagnostisering. Én av fire fastleger svarer at ansvaret for oppheving av språkbarrierene først og fremst er pasientens.
 
Særlig usikre er legene på hvem som har ansvar for god kommunikasjon når pasienten har bodd i Norge over tid, og likevel mangler norskkunnskaper. I de tolv dybdeintervjuene var enkelte leger usikre om retten til å få dekket kostnadene til tolking bortfaller etter en viss botid i landet.
 
Tilgangen god, kvaliteten varierer
Tilgangen på tolketjenester oppleves som god ved planlagte konsultasjoner, men kvaliteten på tolkingen varierer. Halvparten av fastlegene sier de har opplevd at kommunikasjonen med pasienten ofte (8 %) eller noen ganger (42 %) har blitt forringet på grunn av tolkens manglende ferdigheter.
 
Manglende kvalitet i tolkingen ble i dybdeintervjuene relatert til dårlige språklige ferdigheter hos en del tolker, men også tolkenes manglende kjennskap til medisinske ord og uttrykk. I tillegg ble det vist til at lege og/eller pasient ikke alltid stoler på at tolken ivaretar taushetsplikten.

Sist oppdatert 31.01.2011
Publisert 11.04.2008

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet