Lovregulering

Plikt til å bruke tolk, er ikke særskilt behandlet i lovverket, men tolkefunksjonen nevnes i domstolloven og i forskriftene til enkelte andre lover.

Forvaltningsloven fra 1967 regulerer plikter og rettigheter i all offentlig saksbehandling. Forvaltningsloven fastslår i §11 (jf. §16) det offentliges plikt til å veilede og informere partene, og i §17 plikten til å høre partene før det fattes vedtak i saken. I saker der det er en språkbarriere, følger det likevel veilednings- og informasjonsplikten og saksbehandler må tilkalle kvalifisert tolk for å kunne oppfylle partenes rett til å bli hørt i saken.
 
Domstolloven fra 1915 sier eksplisitt at "skal nogen som ikke kan norsk ta del i forhandlingen så brukes en tolk som retten har opnævnt eller godkjendt" (§135).  Rettigheter og plikter i forbindelse med tolking i norsk straffeprosess ble utredet i 2005. Utredningen finnes i rapporten "Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess".
 
Forsvarlig kommunikasjon er en forutsetning for å ivareta rettssikkerheten også utenfor rettssalen. Pasientrettighetsloven fra 1999 fastslår pasientens rett til medvirkning og informasjon i §3-1 og §3-2, og pasientens innsynsrett i §3-5. Lovens forskrifter understreker samtidig at "samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger" har rett til tilrettelagt kommunikasjon (§11).
 
I forskriften til Utlendingsloven fra 1988 heter det at "med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet, kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles" (§55).  Tolking anses her nødvendig i forhold til lovens §§33,34 som pålegger myndighetene å kommunisere med partene før det fattes vedtak.  Utlendingslovens forskrifter viser videre til at alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven gjelder også i utlendingssaker.
 
Norge er også bundet av internasjonale konvensjoner.  I straffesaker kommer Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til anvendelse. Her heter det blant annet at "enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal [...] ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten" (Art. 6.3.e), og at han skal "bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham" (Art. 6.3.a).  Rettighetene gjelder fra personen blir pågrepet, og altså også under politiets arbeid med saken (jf. Art. 5.2).
 
I saker med nordiske borgere gjelder Nordisk språkkonvensjon.  Nordisk språkkonvensjon fastslår nordiske borgeres rett til å "kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med myndighetene og andre offentlige organer i en annen kontraherende stat". Det vil si i kontakt med "offentlige organer som helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds, skatte- politi- og skolemyndigheter (Art. 2).

 

---