Her finner du en oversikt over de oftest stilte spørsmål
SPØRSMÅL:
Generelle spørsmål
• Hva er forskjellen mellom tolk og translatør eller oversetter?
• Hvorfor trengs tolking?
• I hvilke sammenhenger bør det offentlige bruke tolk?
• Hvor finner jeg en tolk?
• Hvorfor skal jeg bruke en tolk fra Nasjonalt tolkeregister?
• Jeg vil oversette et dokument fra et annet språk til norsk. Må jeg bruke en statsautorisert tolk?
• Hva er best, kvalifikasjonskategori 1 eller 5?
• Tolken jeg fant på tolkerportalen var dårlig, kan jeg klage?
• Hvorfor kan man ikke bruke barn, ektefelle, slektninger, venner, naboer eller kollegaer som tolk?
SVAR:
Generelle spørsmål
•
Hva er forskjellen mellom tolk og translatør eller oversetter?Svar: En tolk er en som oversetter muntlig fra et språk til et annet en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. En oversetter er en som oversetter skriftlig fra et språk til et annet. Oversettelse er forskjellig fra tolking fordi oversetteren ikke behøver å jobbe simultant. En statsautorisert translatør er en offentlig godkjent oversetter.
En oversetter og en tolk arbeider begge med språk. Allikevel er det en ganske stor forskjell på hvordan en tolk og en oversetter arbeider. Oversetteren arbeider med skriftspråket. Innholdet i en tekst blir studert, analysert og gjengitt i skriftlig form på det andre språket. Det oversatte skriftlige budskapet retter seg til lesere som vanligvis er ukjente for oversetteren. Samtidig kan ulike lesere i ettertid gå tilbake og kontrollere kvaliteten på oversetterens arbeid. Det er det sjelden mulighet til i tolkens tilfelle, med mindre det gjøres videoopptak. Tolken arbeider med talespråket. En tolk trenger derfor en del egenskaper som en oversetter ikke er nødt til å ha, for eksempel god hørsel, god uttale på to språk, solid konsentrasjons- og reaksjonsevne, god hukommelse, høy stresstoleranse mm. I motsetning til oversetteren har ikke tolken mulighet til å gå fram og tilbake i teksten. Under tolking av en samtale er imidlertid de det tolkes for, tilgjengelig for presiseringer dersom det skulle være nødvendig. Selv om mange opererer som både tolk og oversetter, og det kan være en god oppgavekombinasjon, er det ingen garanti for at oversetteren behersker tolkeoppgaven og vise versa.
Tilbake
•
Hvorfor trengs tolking?
Svar: Tolking gjør fagpersoner og offentlige tjenestemenn i stand til å informere, veilede og høre partene på tross av språkbarrierer.
Fagpersoners og tjenestemenns plikt til å informere, veilede og høre sine tjenestemottakere er nedfelt i norske lover som forvaltningsloven, menneskerettighetsloven, domstolloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven mv. samt i internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet, f. eks. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Nordisk språkkonvensjon.
Tolking av god kvalitet er derfor med på å trygge rettssikkerheten og gi mulighet til lik behandling.
Tilbake
•
I hvilke sammenhenger bør det offentlige bruke tolk?
Svar: Det er nødvendig at det offentlige bruker kvalifisert tolk når språkbarrierer gjør kommunikasjonen vanskelig. Det er fagpersonen eller den offentlige tjenestemannen som er ansvarlig for at kommunikasjonen er tilfredsstillende, og at saken blir tilstrekkelig opplyst. Fagpersonen skal oppfylle informasjonsplikten og gi alle mulighet til lik behandling.
At dårlig kommunikasjon kan true rettssikkerheten virker opplagt i et asylintervju eller en rettssak. Rettssikkerheten kan også trues i forbindelse med opphold på sykehus, i saksbehandlingen ved et sosialkontor eller trygdekontor. Jfr. forvaltningsloven § 11 om alminnelig veiledningsplikt, herunder rettssikkerhet og lik behandling, samt § 17 om at saken skal være godt opplyst før det fattes enkeltvedtak.
Tilbake
•
Hvor finner jeg en tolk?
Svar: Det finnes både offentlige og private tolkeformidlere på markedet. I tillegg har enkelte institusjoner utviklet en egen internløsning for bestilling av tjenester direkte fra tolken.
Tilbake
•
Hvorfor skal jeg bruke en tolk fra Nasjonalt tolkeregister?Svar: For tolkebrukere er det meget vanskelig eller umulig å kontrollere kvaliteten på tolkingen. Tolkebrukerne bør derfor i den grad det er mulig, sikre seg at tolkene de bruker, har de nødvendige kvalifikasjoner. Nasjonalt tolkeregister skal bidra til å gi tolkebrukere bedre oversikt og kontroll over kvaliteten av de tolketjenestene som tilbys på markedet. Registeret er et innsynsregister som gir oversikt over tolkenes kvalifikasjoner.
Tilbake
Svar: Tolking og oversettelse er to forskjellige ting. Selv om noen av personene oppført i registeret også tar oversetteroppdrag, er det ingen garanti for at den som arbeider som tolk også kan oversette. For å finne en oversetter anbefales det derfor at man søker på sidene til
Statsautoriserte translatørers forening, eller på gule sider under
Oversettere.
Tilbake
•
Hva er best, kvalifikasjonskategori 1 eller 5?
Svar: Tolker i kvalifikasjonskategori 1 har både statsautorisasjon og tolkeutdanning. Dersom det finnes tolker i kategori 1 i det språket du har behov for, bør disse alltid prioriteres.
Nivå 5 regnes som en rekrutteringskategori. Personer oppført i denne kategorien har kun gjennomført en tospråklig sjekk og et tre dagers innføringskurs i tolking, og bør kun benyttes dersom det ikke finnes tilgjengelige tolker med statsautorisasjon og/eller utdanning i samme språk. Ikke alle språk har imidlertid hatt tilbud om kvalifisering i de høyeste kategorier (1 til 3). Målet er at alle som er oppført i kategori 4-5 skal få mulighet til å kvalifisere seg videre til nivå 3-1.
Tilbake
Svar: Tolkens evne til å holde seg upartisk i samtalen er av betydning for tolkingens kvalitet. Dersom tolken er nært knyttet til en av partene vil dette bli vanskelig – og tolken vil være inhabil i saken. Tolkens funksjon hviler på tillit fra begge parter i samtalen.
Det vil åpenbart være svært uheldig å sette barn til å tolke for mor, far eller andre. Å tolke er et stort ansvar, som krever modenhet, bred kunnskap og spesifikke ferdigheter. Barn skal aldri brukes som tolk, både på grunn av manglende tolkeferdigheter, og fordi det forstyrrer forholdet mellom foreldre og barn. Barn vil dessuten i en tolkesituasjon kunne bli utsatt for psykiske påkjenninger når det må tolke på områder som tilhører voksenlivet og som barnet kanskje ikke er modent nok til å få høre om. Å bruke barn som tolk, kan være brudd på Barnekonvensjonen (jf. Art. 36).
Tilbake
Betaling for tolkeoppdrag
For å kunne konkurrere om tolker med autorisasjon og utdanning, kan det være hensiktsmessig å basere seg på tilsvarende praksis. Ved kjøp av tolketjenester via en formidler, bør det gå fram av pristilbudet hvor stor andel som tilfaller tolken og hvor stor andel som tilfaller formidlerleddet.
Satsen benyttes for tolketid samt for reisetid i forbindelse med oppdrag hos rett, politi og påtalemyndighet samt hos fylkesnemnda for barnevernssaker. Satsen gjelder også for tolking i frirettshjelpssaker deriblant tolking hos advokater. Det kan i ulike tilfeller variere om reisetid er inkludert eller ikke.
Tilbake
Tolking ansees som en integrert del av tjenesteytingen og skal derfor dekkes av det offentlige.
Sektormyndighetene og kommunene har et selvstendig ansvar for å utvikle en god forvaltningspraksis innenfor sine ansvarsområder, herunder rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Er du usikker på hvem som dekker utgiftene til tolking på din arbeidsplass bør du derfor henvende deg til overordnede fagmyndighet (direktorat/departement) eller kommunen du er ansatt i.
Tilbake
ToSPoT
•
Hva er ”Tospråklig Sjekk for Potensielle Tolker” (ToSPoT)?
Svar: ToSPoT er en avgrenset tospråklig gloseprøve som er enkel i sin utforming. Den er todelt, hvorav den ene delen tar en stikkprøve av personens kjerneordforråd på norsk og den andre på tolkespråket. Det er altså ord og uttrykk fra den norske hverdagen som kandidaten møter i testen.
Men ToSPoT er IKKE en eksamen i tolking, og kan derfor ikke gi ”godkjenning som tolk. ToSPoT er heller IKKE det samme som statsautorisasjon og kan på ingen måte erstatte den. Tilbake
• Hva brukes ToSPoT til?
Svar: ToSPoT brukes som første ledd i et kvalifiseringsprogram for personer uten dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner som statsautorisasjon eller tolkeutdanning. Bestått ToSPoT er ett av minimumskravene for registrering i Nasjonalt tolkeregister. ToSPoT brukes også som en opptaksprøve for videre opplæring i tolking. Tilbake
• Hva er formålet med ToSPoT?
Svar: ToSPoT har som mål å først og fremst sile ut personer som ønsker å jobbe som tolk, men som åpenbart ikke har godt nok ordforråd i norsk og/eller tolkespråket til å mestre den krevende tolkeoppgaven. Tilbake
• Hvem kan ta testen?
Svar: Det er personer med ulike behov og utgangspunkt som kan ta testen. De fleste melder seg på kurs i Tolkens ansvarsområde og får dermed tilbud om opptaksprøve. Men det er også noen som allerede har gjennomført kurs i Tolkens ansvarsområdet og vil oppføres i Nasjonalt tolkeregister. Likeså kan det være noen som allerede står oppført i Nasjonalt tolkeregister, men som ønsker å bli testet i et nytt språk hvor det er registrert tolkebehov ved for eksampel asylintervjuer hos UDI eller andre tolkebrukere. Den siste kategorien utgjør de som melder seg opp til tolkeutdanning og dermed får tilbud om opptaksprøve. Tilbake
• Når kan jeg ta ToSPoT?
Svar: Testen arrangeres fortløpende etter språkbehov registrert i IMDi. Du kan melde deg til testen ved å fylle ut vår elektronisk påmeldingsskjema. Du vil få nærmere opplysninger om testens sted og tidspunkt når det blir aktuelt med testing i ditt tolkespråk. Tilbake
• Må jeg betale for ToSPoT?
Svar: Nei. Tilbake
•
Hvor kan jeg ta ToSPot?
Svar: I Oslo, Bergen, Gjøvik, Kristiansand, Trondheim og Narvik brukes det IMDis lokaler for testing. Det er også mulig å ta testen i andre byer. For dette må kandidaten selv ta kontakt med et offentlig kontor, og finne en kontaktperson som skal være ansvarlig for å arrangere testen.
Tilbake•
I hvor mange språk foreligger testen?
Svar: Det jobbes kontinuerlig med utvikling av ToSPoT i nye språk. For en oppdatert oversikt over tilgjengelige språk
klikk her.
Tilbake•
Jeg jobber allerede som tolk i et språk hvor det ikke finnes ToSPoT, hva skjer med meg?
Svar: IMDi jobber kontinuerlig med å utvikle tester i nye språk. Tolker du i et språk hvor det ikke finnes ToSPoT, ber vi deg om å melde dette til Nasjonalt tolkeregister ved sende en e-post til
ntreg@tolkeportalen.no. Tilbake
•
Jeg har tatt ToSPoT før men har ikke bestått, når kan jeg ta den på nytt?
Svar: Man kan ikke bli testet i samme språk igjen før det er gått ett år. Denne perioden er regnet for at kandidaten skal kunne forberede seg bedre og utvikle sitt ordforråd.
Tilbake•
Hvordan kan jeg forberede meg på å ta ToSPoT?
Svar: ToSPoT inneholder hverdagslige ord og uttrykk hentet fra norske medier. For å forberede deg anbefaler vi at du jobber aktivt med å utvide ordforrådet ditt, for eksempel ved å lese aviser på norsk og på tolkespråket, og å holde deg oppdatert på nye ord og begreper.
Tilbake
TAO
•
Hva er TAO?Svar: "Tolkens ansvarsområde" er et tre-dagers kurs for personer som ønsker å virke som tolk, men som enda ikke har formelle tolkefaglige kvalifikasjoner som tolkeutdanning eller statsautorisasjon. Kurset gir elementær innføring i tolkeetikk og tolketeknikk og i tolkens funksjon og ansvarsområde. Forholdet mellom tolkingens kvalitet og rettssikkerhet vektlegges.
Kurset veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og praktiske øvelser, og går fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. I Oslo-området kan det også være aktuelt med kurs på ukedager.
Kurset tilbys i forbindelse med opptak til Nasjonalt tolkeregister.
Tilbake•
Hva brukes TAO til?
Svar: TAO gis til personer som ønsker å jobbe som tolk i norsk offentlig sektor, og som søker om oppføring i Nasjonalt tolkeregister.
Tilbake
•
Stilles det krav for å delta i TAO?Svar: For å delta på TAO må du ha søkt om oppføring i Nasjonalt tolkeregister og ha oppnådd tilfredsstillende resultat på Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT) eller translatørautorisasjon eller bestått fagoversetterutdanning.
Tilbake
•
Må jeg betale for TAO?
Svar: Det er ikke deltakeravgift på kurset, men kursdeltakerne må selv dekke eventuelle utgifter til reise og opphold.
Tilbake
•
Jeg har tatt en innføringskurs hos en tolkeformidler, hvorfor må jeg ta TAO?Svar: Det finnes over 50 tolkeformidlere og -byråer over hele landet, og de fleste har sine egne tolkeprøve, test, kurs, opplæring med mer. En vurdering av de ulike tilbudene viser imidlertid at det finnes store variasjoner når det gjelder innhold, tilnærming og omfang. IMDi ønsker derfor en standardisering slik at alle som står oppført i Nasjonalt tolkeregister kjenner grensene for tolkens ansvarsområde og er klar over hvilket ansvar man tar på seg når man tar tolkeoppdrag i norsk offentlig sektor.
Tilbake
•
Hvor kan jeg ta TAO?Svar: TAO er hittil gitt i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Hvor og når kurset gis avhenger av antall kandidater i etterspurte språk.
Tilbake
•
Må jeg avlegge en test i TAO etter kurset?
Svar: Det arrangeres ingen test etter kurset. For at kurset skal kvalifisere til oppføring i Nasjonalt tolkeregister forutsettes det imidlertid at man er til stede alle tre dager og deltar aktivt i tolkeøvelsene.
TilbakeSist oppdatert 19.10.2011
Publisert 04.11.2009
